Livet På Foldvik Familiepark

Mannen min har fått EMIL prisen for at han har skapt og driver Foldvik Familiepark Jeg og mange med meg har i alle år vært så stolt av han og det han har fått til og må si at jeg da har blitt rørt til tårer flere ganger i dag når han nå har fått en kjempe annerkjennelse i å få EMIL Prisen. EMIL står for Entusiasme, Motivasjon, Ide og Lagånd. Den deles ut av Vestfold Bondelag og blir gitt til min fantastiske mann fordi han gjennom Foldvik Familipark gir folk muligheten til å komme i kontakt med mange søte dyr, boltre seg med mange ulike aktiviteter som hoppeputer, halmhopping, traktorkjøring, togtur og hesteridning og det i harmoniske og avslappende omgivelser. Det er ikke så mange som ser hvor utrolig mye mannen min jobber med dette her, og at han fra mai til september nærmest jobber døgnet rundt. Da blir det ekstra rørende at han mottar en slik pris fra sine kollegaer og det gir både motivasjon og arbeidsglede for det videre arbeidet. Det har vært mye intervjuer i dag, men snart kommer mannen min hjem etter å ha vært dagens gjest på Østafjells (1.09.30 ut i sendinga), og da skal vi feire. Tønsbergs blad har allerede lagt artikkelen ut på nett! Det samme har Grønt Fagsenter! Mye skryt det her, men er bare så sinnsykt stolt og så er det jo ikke hver dag man mottar priser heller… Ha en fin kveld alle sammen!

Her er juryens begrunnelse:

Årsmøte emilpris

VESTFOLD BONDELAG

Årsmøte, Vestfold Bondelag 2010

EMIL-PRISEN 2010

Årets prisvinner har klart å bygge opp en bedrift som i løpet av sommerukene har passert 25 000 besøkende:

-       Som lar besøkende få hilse på masse forskjellige dyr, ta en tur med toget eller traktoren eller simpelthen slappe av i nydelige omgivelser

-       Som sysselsetter drøyt 25 personer hver sesong, mest ungdom i alderen 16 til 20 år

-       Som serverer egen hjemmelaget jordbærjuice helt fri for sukker og konserveringsmiddel

-       Som samler barnefamilier, skoler, barnehager og institusjoner fra hele Viken-området

EMIL står for entusiasme, motivasjon, ideer og lagspill.  Dette finner til fulle hos denne prisvinneren, uttaler juryen.

Bedriften har utviklet seg kontinuerlig og akselererende hvert år siden den spede starten midt på 80-tallet.  Gården var den gang stor på selvplukk av jordbær.  For at barna skulle ha et sted å være mens foreldrene plukket, rigget gården opp et huskestativ, en sandkasse og noen kanininnhegninger.  Det ble raskt populært.

Ved generasjonsskiftet i 1997 valgte neste generasjon å utvikle aktivitetene til et selvstendig tilbud. Det legger i dag beslag på drøye 90 000 m2.  Dette er en ekte gård, ingen kulisse.

Prisvinneren vil at folk skal få gode sommerminner og det har de lykkes med siden antall besøkende øker år for år.  Bedriften er åpen fra midten av mai til slutten av august. 

Juryen som består av arbeidsutvalget i Vestfold Bondelag merket seg raskt denne kandidaten blant 9 innkommende forslag.  Juryen håper EMIL-prisen vil virke motiverende på prisvinneren i det videre arbeid med å utvikle bedriften som familiepark. 

Juryen er videre blitt fortalt at prisvinneren fremdeles har nye ideer for å utvikle bedriften videre samtidig som de ikke ønsker å bli en familiepark med de råeste eller største attraksjonene.  De ønsker å holde på grunnkonseptet og representere en annerledes opplevelse.  De beste minnene får man ofte der man selv er delaktig i å skape dem isteden for å bli servert disse ”ferdig fordøyd”.  Dette er noe av grunnideen bak familieparken, uttaler prisvinneren det.  Med andre ord kandidaten en ordentlig EMIL-prisvinner verdig.

Prisvinneren har egen Internettside www.foldvik.com hvor dere kan lese mer om familieparken, gartneriet og bedriftens historie.

EMIL-prisen for 2010 tildeles Foldvik familiepark i Larvik.

Vurdert til: av 3 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Så var det 8 mars igjen og Kvinnedagen, jippi! Tradisjonen tro florerer det i dag i media om bedrevitende kvinner som skal fortelle alle oss andre hvordan vi egentlig bør leve livet vårt for at det skal bli best mulig.

Ingvild Yssen er en av de og jeg synes det er et paradoks at hun ikke selv hører at hennes uttallelser faktisk er svært stigmatiserende ovenfor kvinner. På Morgennytt i dag sier hun at kvinner i dag er blitt lurt til å tro at det er likestilling og at vi har frie valg, men at vi i realiteten ikke har dette. I følge Yssen velger kvinner f.eks yrket ut i fra det som forventes av oss og videre at dersom vi hadde hatt et reelt fritt valg så ville det ikke i hovedsak kun vært kvinner som jobbet deltid. Indirekte sier da Yssen at kvinner er noen lettpåvirkelige dumme naut som ikke klarer å tenke selv! I denne artikkelen går hun enda lenger og mener at kvinner ikke bør få barn! Det er jo en fin måte å hylle kvinnen på, på selvelste kvinnedagen!

Heldigvis klarer jeg selv å heve meg over dette tullet og kan med stolthet og hevet hode fortelle hele verden at hjemme hos oss er det jeg som vasker, rydder, lager mat osv. Til gjengjeld slipper jeg å fikse traktorn, pløye, så, gjødsle, høste, fikse låvebygningen m.m Når jeg har nattevåk med småbarn har mannen min nattevåk over jordbæra. I det alarmen går, på at det nærmer seg null grader i jordsmonnet, må han ut av senga, kle på seg, starte opp en kald traktor for så å hale og dra i en tung duk som skal over bæra før han må vanne for at jordbærplantene ikke skal fryse. Etter to – tre timer ute i den kalde vårnatta kan han snike seg inn igjen og er han heldig få en time på øyet. Når min “alarm” går må jeg strekke meg litt ut av senga løfte opp en varm liten bylt, legge den inntil bryste og sove videre i en varm deilig seng til lyden av en godt fornøyd bebis! Åh, stakkars meg!

Mange vil kanskje si at det er anderledes når en bor på gård og at det er lettere å forstå hvorfor kjønnsrollemønsteret kan bli slik som hos oss. Ja mulig det, men jeg har da to kommentarer: Hvor mange i Norges langstrakte land er det ikke som har liknende yrker, og likefullt er det jo noe jeg og andre kvinner har valgt selv. Men det er jo selvfølgelig fordi vi ikke har noe mellom øra! Før jeg flyttet hit bodde jeg i hovdestaden til disse bedrevitende kvinnene, hadde flott jobb i en humanitær organisasjon og hadde jeg fortsatt der hadde det sågar vært muligheter til å jobbe for FN. Men dum som jeg er har jeg altså byttet dette bort med et liv på landet, omslukt av flott natur, skjønne dyr og milevis unna tidsklemma. Tenk at jeg kunne være så dum?!?! 

Det som er så trist med det hele er at kvinner i dag som faktisk velger et liv med mer tradisjonelle kjønnsrollemønster, ikke tør og fortelle dette til noen, da slike som Ingvild Yssen får dette til å fremstå som kvinner uten egen vilje. Utad blir det da fortalt at “nei – hjemme hos oss- der deler vi på alt”. Det er jo ganske trist at veldig mange må leve i en slik fasade istedenfor å være stolte av at hjemme hos oss så lever vi etter prinsippet komperative fordeler. For ærlig talt – hvis vi tør å være helt ærlige – hvem er egentlig best til å rydde, vaske, lage mat osv. (hehe, tenker jeg får reaksjoner nå ja…)

Selvfølgelig er det farlig å generalisere og for all del i mange hjem så fungerer det best og er helt reelt enn fordeling av alle oppgaver. Supert – de har det helt sikkert veldig fint med det! Det rare er at her får mannen all mulig honnør og respekt for sitt valg. Men når en kvinne velger det samme, nei da er hun blitt lurt og følger kun samfunnets forventninger. Og når vi først nevner samfunnets forventninger – så vidt jeg husker fra min oppvekst på 80 -90 tallet så lå det klare forventinger der til at jenter skulle få høy utdannelse og klatre i karrierestigen. Jeg og mange med meg har jo derfor faktisk gjort det stikk motsatte enn å følge samfunnets forventninger – vi er blitt hjemmeværende med ansvar for barn og hjem isteden (ofte etter en lang universitetsutdannelse vel og merke). Jeg synes det er på høy tid at også vi kan få honnør og respekt for våre valg og at det må bli slutt på at slike som Ingvild Yssen indirekte forteller oss hvor utrolig lite intelligente vi er! Det viktigste er vel tross alt at hver og en er lykkelige over sine egne valg!?!?!

Nå begynner dagen å gå mot slutten og da er det heldigvis et helt år til neste gang jeg skal bli fortalt hvor lite intelligent jeg er. Men før dagen er omme skal jeg lage en deilig middag til min skjønne familie, hente barna på skole og barnehage og ikke minst fortelle min mann hvor fantastisk heldig jeg er som får lov til å leve livet akkurat slik jeg ønsker det, der fokuset ligger på likeverd og respekt. Utpå kvelden skal vi sammen se på Harald Eias program og le hånlig over hans tåpelige påstander om at biologi skulle ha noen innflytelse på hvorfor vi er som vi er! ( les: ironi!! Lenge leve Harald Eia)

Gratulerer med dagen til alle flotte kvinner i dette langstrakte landet – karrierekvinner så vel som husmødre

Vurdert til: av 292 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Så artig! Lille skjønne Dina vant fotokonkurransen! Er helt enig med Abyssa at det er sendt inn så utrolig mange søte bilder av kjæledyrene deres, så Dina og jeg er helt enige om at i denne konkurransen er alle vinnere Ha en flott kveld alle sammen så blogges vi etterhvert!

Er ikke jeg søt eller!

Vil du ikke leke mere?!?

Vurdert til: av 18 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Må selvfølgelig være med på bildekonkurransen til Abyssa! Har kun en liten utfordring i hvilket av våre skjønne dyr som skal få æren av å representere oss i konkurransen. Valget står mellom fem nydelige katter, en haug av skjønne kaniner og marsvin, 20 stk. fargesprakende fugler, noen litt mer kjedelige høner (mener ikke å diskriminere altså), noen fantastiske påfugler eller en av de mange spenstige geitene våre. Hjertet mitt denne gangen sier meg at det er lille skjønne Dina som skal få det ærefulle oppdraget! Hun fikk en tøff start på livet, men etter at hun ble adoptert inn i selveste bondehuset fikk hun det så mye bedre. Når hun så etterhvert fikk muligheten til å få en geitefostermor og geitefostersøster måtte menneskefamilien trist si ha det og kun nøye oss med å besøke henne i drivhuset der hun nå har et flott geiterom. Dinagullet er fortsatt veldig knyttet til oss og breker og logrer med halen hver gang vi stikker innom. Som en liten baby ligger hun i armene våre og snuser inn i halsgropa – bare så skjønn. Og her er bilde av søtnosen:

Er ikke jeg søt eller!

Vurdert til: av 16 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Tenke jeg skulle være med på konkurransen til Abyssa og her er våre katter gjennom årene. Til vanlig har vi fem hukatter, men når våren kommer har vi rundt 20 små søte kattunger i tillegg. Våre katter føder som regel inne i huset og liker at vi sitter ved dem når de føder. I fjor hadde vi kattunger på badet, under skrivebordet, inni et skap på gjesterommet, i skapet på soverommet vårt og på kjøkkenet Etter 8 uker flytter kattefamiliene ut i Fødestua, egentlig et gammelt hønehus. Der bor kattene hele sommeren og glade gjester i parken storkoser seg med nærkontakten de får med kattungene. Kattene hos oss er litt små, som regel langhåra og ekstremt kosete. Vi har derfor ventelister på folk som ønsker seg kattunger fra oss. Det er jo et luksusprblem, men det er nå litt trist også når vi må gi bort disse skjønne skapningene som vi har blitt så glad i. Her kommer noen bilder av kattene  

Mirabel som sover søtt

Søskenkjærlighet

Den som sover synder ikke!

Her var det fint!

Deilig i sola

Tiga som liten

Tiga som stor

Pesco, sjefen over alle, 15 år gammel!

Vurdert til: av 13 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Så var tiden som geitemamma over, eller iallefall på heltid! Dina har fått nytt hjem i drivhuset sammen med en ordentlig geitemamma og hennes killing. Det ble litt tristere enn jeg hadd trodd. Var blitt ganske lei tissing i sofaen og den konstante masingen om kos, men nå som hun ikke er her inne lenger så er det jo litt tomt. Dina på sin side har det fint med sin nye familie, og leker og spretter rundt med sin fostersøster. Når vi kommer blir hun imidlertid helt vill og hopper og breker som aldri før. Jeg og lillegutt var inne i innhegningen kjempe lenge og både hun og vi storkoste oss Dina blir nok en geit med større tilknytning til oss enn vanlig og det er godt å tenke på. Håper alle har hatt en fin lørdag så langt og så får dere ha en fin helg videre.  Merker jeg kommer til å bruke litt tid på OL, men skal prøve å være innom så ofte jeg får til. En ekstra klem til monstermor i dag. Har tenkt masse på deg i det siste.

Vurdert til: av 3 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Tusen takk “husmorhjørnet” for awarden. Siden jeg er så ny her hadde jeg ikke trodd jeg skulle få den så det var ekstra hyggelig! 

Med denne Award’en følger det også en utfordring:

1. Kopier Award’en på bloggen din (kopier den ved å klikke på bildet og lagre den).
2. Link til personen som ga deg Award’en.
3. Fortell 7 interessante fakta om deg selv.
4. Velg 7 andre bloggere som du sender Award’en videre til.
5. Link til deres blogger.
6. Legg igjen en kommentar i bloggen deres, så de får vite om Award’en

Så syv interessante fakta om meg selv:

1. Da jeg var 12 år bodde en eddekopp på badet hos meg. Den het svarten og ble løftet ut av dusjen for at den ikke skulle drukne stakkar. Når våren kom slapp jeg den ut i hagen

2. Jeg har stiftet en organisasjon for frivillig arbeid i Ecuador som lever i beste velgående den dag i dag og jobbet i humanitære organisasjoner frem til jeg ble bondekone!

3. Jeg har sett innsiden av et Ecuadoriansk kvinnefengsel (i forbindelse med jobben jeg nevnte over), og synes vanvittig synd på uskyldige Ecuadorianske kvinner og barn som har havnet der etter å ha blitt utnyttet av narkobaroner. 

4. Har vært så utrolig priviligert at jeg har fått donert benmarg til en mann med akutt leukemi. Ett år etter var han frisk som en fisk, hvordan han har det i dag vet jeg ikke. 

5. Den lykkeligste dagen i mitt liv var da jeg møtte den fantastiske mannen min

6. Jeg er litt lei meg for at jeg ikke tar meg tid til å lese flere bøker.

7. Jeg har selvfølgelig verdens skjønneste barn og er et familiemennesket til tusen. 

Jeg “kjenner” jo ikke så mange her inne enda, men i dag har jeg lest interessante / morsomme blogger fra disse syv, så da får de awarden:

http://29288.vgb.no (Cezanne -2)

http://tale.vgb.no/

http://nettlitt.vgb.no

http://bobla.vgb.no

Vurdert til: av 30 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Nå er det virkelig full rulle i stua:-) Lille skjønne Dina er bare så nyskjerrig og hopper nye høyder hver eneste dag! Akkurat nå står hun på to ben på sofaryggen og spiser på en lampaskjerm;-) Godt vi ikke er så nøye på det, for her tror jeg fortvekk både planter, stoler og lekene til ungene kan få killingbitemerker! Foten min har fått rolle som stange buffer. Utrolig søt når hun gjør seg skikkelig skummel, tar sats og stanger inn i foten. Er litt usikker på min rolle i det her som geitemamma, skal jeg “stange” tilbake eller bare la henne holde på? Vanligvis pleier mammageitene å bare stå stille eller puffer dem bort, mens killingsøsken jo stanger seg i mellom. Jaja, hun kommer jo uansett ikke til å bli en vanlig geit når hun blir stor så da spiller det vel ingen rolle. Jeg prøver nå å lære henne “legg deg”, med mindre hell så langt – men det går jo an å håpe. Hadde vært utrolig morsomt hvis vi klarer å dressere henne noe, så kunne hun gå løs rundt sammen med oss i parken til sommeren. Det kan jeg tenke meg hadde blitt populært blant barna. Dina har også fått sitt første “offisielle” oppdrag. Om noen uker skal hun på besøk i barnehagen til lillegutt. De har som tema hele denne mnd. – eventyret om geitekilingen som kunne telle til 10 – så da må vi jo bare ta med Dina en tur! 

Ellers har lillegutt ikke putta flere ting i nesa så det virker som besøket hos legevakten var avskrekkende nok! 

Er det noen som kan forklare meg hvordan jeg får smilefjes osv. Pleier jo normalt å automatisk gjøre seg om til disse gule ansiktene, men det skjer tydeligvis ikke her! 

Ha en fin dag alle sammen!

Vurdert til: av 5 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

“Mamma, mamma, lillebror har putta en makaroni i nesa” ….og storesøster klarer ikke å dy seg og ler så hun nesten detter ned av stolen. Og der sitter den da, langt inni venstre nesebord en hard ukokt makaroni. Som bondekone er jeg ganske så jordnær og avslappet, men tanken på besøk til legevakten søndag ettermiddag får meg til å desperat lete etter slimsugeren. Vet at vi skal ha det et eller annet sted og finner den bemerkelsesverdig fort. Jeg skal ikke gå i detaljbeskrivelse på det som kommer ut av nesa, men noen makaroni var det ikke. Så over til plan B. Bonden sjøl er ute å ordner med traktoren så storesøster må ty til. Hun nærmest legger seg oppå lillegutt for å holde hendene i ro, mens jeg prøver å holde hodet helt stille….men til ingen nytte. Tør ikke fikle med pinsett i nesa når hue surrer så mye frem og tilbake. Når jeg snakker med legevakten klarer ingen av oss å holde latteren tilbake, hva er det egentlig med små barn og trangen til å putte ting i nesa?!?! Svaret jeg hadde håpet på uteble så da var det å pakke oss inn i bilen for å få ut den hersens makaronien, som nå på besynderlig vis ikke  er synlig i nesa lenger. Vår mistanke blir bekreftet på legevakten, dessverre etter at diverse instrumenter er blitt putta opp i nesa til en hylende gutt, den har kommet ut av seg selv. Trøsten får være at han nok aldri mer kommer til å putte noe opp i nesa og av alle ting så er jo ikke makaroni det verste å ha putta oppi der!

Ellers må jeg si at helgen har vært kjempe fin, og for et flott vintervær. Dina har vært ute en tur med oss og ungene som har stått på ski og aka. Har filmet en del så håper jeg klarer å legge ut en liten filmsnutt etterhvert. Er jo ikke enkelt å ha 15 cm bakkeklaring i en halv meter snø! 

Ha en fin søndagskveld alle sammen!

Vurdert til: av 4 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Lørdagsfrokost med barna er vel overstått for flere timer siden. Geitekillingen har fått melken sin og sovet en liten ettermiddagslur og de fem kattene våre har kommet inn og lagt seg på sine vante soveplasser. Lillegutt sover i vogna si og storesøster leker med en venninne. Det er ro og fred og tid for litt kaffe og avisen. For noen timer sider var scenarioet noe annet: To superglade barn løper rundt i stua med geitekillingen hakk i hel, mens kattene forskremt tittet frem fra sine kroker undrene på hva slags spetakkel som har inntatt stua. Breking og gledeshyl fra minstemann og frydefull latter fra storesøster fyller rommet og jeg tenker med meg selv at livet er i grunnen ganske herlig!

Vurdert til: av 10 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende