av Foldvikkona | 26. november, 2010  

Regjeringen vil forkorte barns tid hjemme med 14 uker!

Det er sjelden jeg har morninger hvor jeg blir så provosert som i dag. Årsaken er Audun Lysbakkens og regjeringens forslag om lik fordeling av foreldrepermisjonen. Et mer idiotisk og arrogant forslag skal du lete lenge etter.

Argumentet til regjeringen er blant annet at dette må til for å sikre likelønn mellom kvinner og menn. Igjen blir da barna brukt som et hjelpemiddel for å tilfredstille de voksnes behov. Så utrolig befriende det ville ha vært om noen snart kunne begynne å tenke på barnas beste! Med ordningen som nå foreslås mister familiene en fleksibilitet i det å kunne velge selv, noe som utrolig mange barn vil bli offer for. Det er mulig Audun Lysbakken og regjeringen lever så navlebeskuende at de ikke har fått med seg at det i Norge er svært, svært mange som har en arbeidssituasjon som ikke tillater at den ene av foreldrene tar ut 14 ukers foreldrepermisjon. Lysbakken og hans kollegaer uttrykker med dette forslaget at det må mer intelligente politikere til for å bestemme hva som er det beste for oss foreldre! Når undersøkelser som er gjort og som går i dissfavør av dette forslaget, blir forklart med at vi voksne selvstendige mennesker har missforstått spørsmålet, ja da er du vel så nærme en komplett arroganse som det er mulig å komme. Jeg begynner nesten nå å bli enig med en viss Svenske som sammenliknet Norge med den siste kommuniststat!

For min familie vil et slikt forslag gå direkte utover barnet. Vi er bønder og driver i tillegg turistbasert næring fra mai til september (med i snitt 12 timers arbeidsdager 7 dager i uka). Dersom min mann skulle ta ut 14 ukers permisjon ville det vært ensbetydende med nedleggelse av Familieparken og gårdsdrifta. Det er rett og slett ikke mulig å få erstattet hans arbeidskraft med en vikar. Ved forrige foreldrepermisjon tok han ut de seks pålagte ukene med permisjon, men med tidskonto. Det betød at han kunne jobbe 50% ved siden av og at permisjonen da ble strukket i 12 uker. Jeg måtte da kun jobbe 50% jeg også for å få dette til. Med 14 ukers permisjon så vil dette bli en umulighet da disse 12 ukene så vidt var gjennomførbart. Skulle vi gått inn på ordningen som Lysbakken foreslår så ville vi gått konkurs og måtte ha flyttet fra gården som har vært i min manns familie i århundrer. Løsningen for oss ville da ha blitt å droppe 14 ukers permisjon i og med at vi ikke har gode nok grunner til at jeg kan overta fars permisjon. Det hadde vært utrolig trist dersom vår baby skulle måtte miste så mange dyrebare uker hjemme fordi Lysbakken ønsker at kvinner og menn skal få lik lønn! 

Vi er ikke alene om å være i en slik situasjon og det har overhode ikke noenting med en uvilje om at far også skal få være hjemme med barna. Men ikke alle lever et A4 liv slik som det virker som Audun Lysbakken tror. Når da argumentet er at denne ordningen må til for å sikre likelønn da skjønner jeg overhode ingenting. Jeg trodde foreldrepermisjon var til for barna jeg, men det er mulig jeg er utrolig naiv. Heldigvis er jeg nå gravid i femte mnd. (med sistemann), og som mannen min sa når vi hørte nyhetene i dag: “puh, det ser ut som vi rakk det akkurat” Og takk og lov for det! Det betyr nemlig at også vårt neste lille nurk får et år hjemme og ikke blir tvunget til å bli avkortet med 14 uker!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

av Foldvikkona | 11. mai, 2010  

Hektisk vår!

Hei alle sammen,

Cezanne-2 har sendt meg en melding og lurer på hvor jeg er blitt av! Koselig at du husker på meg – og jeg er her og skulle veldig gjerne hatt tid til å blogge. Følte jeg hadde kommet godt i gang og gjengen her inne er jo helt super. Det har vært så artig å lese alle de fine blogginnleggene :-)  Dessverre har jeg så innmari mye å gjøre for tia at jeg har ikke sjangs til å blogge. Vi åpner parken på torsdag så her jobbes det fra tidlig morgen til faktisk tidlig morgen. Er ikke i seng før i ett tia! Men alt står bra til og vi på gården kan nå kose oss med 15 små kattunger, mange flere geitekillinger, kalver og i dag skal jeg hente to grisunger. Dina er like hengiven som før, som en liten hund som hopper opp og slikker meg i halsgropa når jeg kommer inn til henne – herlig. Jeg lover å komme sterkere tilbake etterhvert. Forhåpentligvis får jeg litt tid når parken har vært åpen en stund og ting er mer på plass. Da håper jeg at jeg får tid til å legge ut litt bilder av dyra og jeg krysser fingre for at jeg også får filmet en killingfødsel i år. Ha en fortsatt fin vår og en flott 17 – mai alle sammen. Bloggklem

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

av Foldvikkona | 18. mars, 2010  

Stolt, stolt, stolt av mannen min!!

Mannen min har fått EMIL prisen for at han har skapt og driver Foldvik Familiepark Jeg og mange med meg har i alle år vært så stolt av han og det han har fått til og må si at jeg da har blitt rørt til tårer flere ganger i dag når han nå har fått en kjempe annerkjennelse i å få EMIL Prisen. EMIL står for Entusiasme, Motivasjon, Ide og Lagånd. Den deles ut av Vestfold Bondelag og blir gitt til min fantastiske mann fordi han gjennom Foldvik Familipark gir folk muligheten til å komme i kontakt med mange søte dyr, boltre seg med mange ulike aktiviteter som hoppeputer, halmhopping, traktorkjøring, togtur og hesteridning og det i harmoniske og avslappende omgivelser. Det er ikke så mange som ser hvor utrolig mye mannen min jobber med dette her, og at han fra mai til september nærmest jobber døgnet rundt. Da blir det ekstra rørende at han mottar en slik pris fra sine kollegaer og det gir både motivasjon og arbeidsglede for det videre arbeidet. Det har vært mye intervjuer i dag, men snart kommer mannen min hjem etter å ha vært dagens gjest på Østafjells (1.09.30 ut i sendinga), og da skal vi feire. Tønsbergs blad har allerede lagt artikkelen ut på nett! Det samme har Grønt Fagsenter! Mye skryt det her, men er bare så sinnsykt stolt og så er det jo ikke hver dag man mottar priser heller… Ha en fin kveld alle sammen!

 

Her er juryens begrunnelse:

Årsmøte emilpris

VESTFOLD BONDELAG

Årsmøte, Vestfold Bondelag 2010

 

 

EMIL-PRISEN 2010

 

Årets prisvinner har klart å bygge opp en bedrift som i løpet av sommerukene har passert 25 000 besøkende:

-       Som lar besøkende få hilse på masse forskjellige dyr, ta en tur med toget eller traktoren eller simpelthen slappe av i nydelige omgivelser

-       Som sysselsetter drøyt 25 personer hver sesong, mest ungdom i alderen 16 til 20 år

-       Som serverer egen hjemmelaget jordbærjuice helt fri for sukker og konserveringsmiddel

-       Som samler barnefamilier, skoler, barnehager og institusjoner fra hele Viken-området

 

EMIL står for entusiasme, motivasjon, ideer og lagspill.  Dette finner til fulle hos denne prisvinneren, uttaler juryen.

 

Bedriften har utviklet seg kontinuerlig og akselererende hvert år siden den spede starten midt på 80-tallet.  Gården var den gang stor på selvplukk av jordbær.  For at barna skulle ha et sted å være mens foreldrene plukket, rigget gården opp et huskestativ, en sandkasse og noen kanininnhegninger.  Det ble raskt populært.

 

Ved generasjonsskiftet i 1997 valgte neste generasjon å utvikle aktivitetene til et selvstendig tilbud. Det legger i dag beslag på drøye 90 000 m2.  Dette er en ekte gård, ingen kulisse.

 

Prisvinneren vil at folk skal få gode sommerminner og det har de lykkes med siden antall besøkende øker år for år.  Bedriften er åpen fra midten av mai til slutten av august. 

 

Juryen som består av arbeidsutvalget i Vestfold Bondelag merket seg raskt denne kandidaten blant 9 innkommende forslag.  Juryen håper EMIL-prisen vil virke motiverende på prisvinneren i det videre arbeid med å utvikle bedriften som familiepark. 

 

Juryen er videre blitt fortalt at prisvinneren fremdeles har nye ideer for å utvikle bedriften videre samtidig som de ikke ønsker å bli en familiepark med de råeste eller største attraksjonene.  De ønsker å holde på grunnkonseptet og representere en annerledes opplevelse.  De beste minnene får man ofte der man selv er delaktig i å skape dem isteden for å bli servert disse ”ferdig fordøyd”.  Dette er noe av grunnideen bak familieparken, uttaler prisvinneren det.  Med andre ord kandidaten en ordentlig EMIL-prisvinner verdig.

 

Prisvinneren har egen Internettside www.foldvik.com hvor dere kan lese mer om familieparken, gartneriet og bedriftens historie.

 

EMIL-prisen for 2010 tildeles Foldvik familiepark i Larvik.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Så var det 8 mars igjen og Kvinnedagen, jippi! Tradisjonen tro florerer det i dag i media om bedrevitende kvinner som skal fortelle alle oss andre hvordan vi egentlig bør leve livet vårt for at det skal bli best mulig.

Ingvild Yssen er en av de og jeg synes det er et paradoks at hun ikke selv hører at hennes uttallelser faktisk er svært stigmatiserende ovenfor kvinner. På Morgennytt i dag sier hun at kvinner i dag er blitt lurt til å tro at det er likestilling og at vi har frie valg, men at vi i realiteten ikke har dette. I følge Yssen velger kvinner f.eks yrket ut i fra det som forventes av oss og videre at dersom vi hadde hatt et reelt fritt valg så ville det ikke i hovedsak kun vært kvinner som jobbet deltid. Indirekte sier da Yssen at kvinner er noen lettpåvirkelige dumme naut som ikke klarer å tenke selv! I denne artikkelen går hun enda lenger og mener at kvinner ikke bør få barn! Det er jo en fin måte å hylle kvinnen på, på selvelste kvinnedagen!

Heldigvis klarer jeg selv å heve meg over dette tullet og kan med stolthet og hevet hode fortelle hele verden at hjemme hos oss er det jeg som vasker, rydder, lager mat osv. Til gjengjeld slipper jeg å fikse traktorn, pløye, så, gjødsle, høste, fikse låvebygningen m.m Når jeg har nattevåk med småbarn har mannen min nattevåk over jordbæra. I det alarmen går, på at det nærmer seg null grader i jordsmonnet, må han ut av senga, kle på seg, starte opp en kald traktor for så å hale og dra i en tung duk som skal over bæra før han må vanne for at jordbærplantene ikke skal fryse. Etter to – tre timer ute i den kalde vårnatta kan han snike seg inn igjen og er han heldig få en time på øyet. Når min “alarm” går må jeg strekke meg litt ut av senga løfte opp en varm liten bylt, legge den inntil bryste og sove videre i en varm deilig seng til lyden av en godt fornøyd bebis! Åh, stakkars meg!

Mange vil kanskje si at det er anderledes når en bor på gård og at det er lettere å forstå hvorfor kjønnsrollemønsteret kan bli slik som hos oss. Ja mulig det, men jeg har da to kommentarer: Hvor mange i Norges langstrakte land er det ikke som har liknende yrker, og likefullt er det jo noe jeg og andre kvinner har valgt selv. Men det er jo selvfølgelig fordi vi ikke har noe mellom øra! Før jeg flyttet hit bodde jeg i hovdestaden til disse bedrevitende kvinnene, hadde flott jobb i en humanitær organisasjon og hadde jeg fortsatt der hadde det sågar vært muligheter til å jobbe for FN. Men dum som jeg er har jeg altså byttet dette bort med et liv på landet, omslukt av flott natur, skjønne dyr og milevis unna tidsklemma. Tenk at jeg kunne være så dum?!?! 

Det som er så trist med det hele er at kvinner i dag som faktisk velger et liv med mer tradisjonelle kjønnsrollemønster, ikke tør og fortelle dette til noen, da slike som Ingvild Yssen får dette til å fremstå som kvinner uten egen vilje. Utad blir det da fortalt at “nei – hjemme hos oss- der deler vi på alt”. Det er jo ganske trist at veldig mange må leve i en slik fasade istedenfor å være stolte av at hjemme hos oss så lever vi etter prinsippet komperative fordeler. For ærlig talt – hvis vi tør å være helt ærlige – hvem er egentlig best til å rydde, vaske, lage mat osv. (hehe, tenker jeg får reaksjoner nå ja…)

Selvfølgelig er det farlig å generalisere og for all del i mange hjem så fungerer det best og er helt reelt enn fordeling av alle oppgaver. Supert – de har det helt sikkert veldig fint med det! Det rare er at her får mannen all mulig honnør og respekt for sitt valg. Men når en kvinne velger det samme, nei da er hun blitt lurt og følger kun samfunnets forventninger. Og når vi først nevner samfunnets forventninger – så vidt jeg husker fra min oppvekst på 80 -90 tallet så lå det klare forventinger der til at jenter skulle få høy utdannelse og klatre i karrierestigen. Jeg og mange med meg har jo derfor faktisk gjort det stikk motsatte enn å følge samfunnets forventninger – vi er blitt hjemmeværende med ansvar for barn og hjem isteden (ofte etter en lang universitetsutdannelse vel og merke). Jeg synes det er på høy tid at også vi kan få honnør og respekt for våre valg og at det må bli slutt på at slike som Ingvild Yssen indirekte forteller oss hvor utrolig lite intelligente vi er! Det viktigste er vel tross alt at hver og en er lykkelige over sine egne valg!?!?!

Nå begynner dagen å gå mot slutten og da er det heldigvis et helt år til neste gang jeg skal bli fortalt hvor lite intelligent jeg er. Men før dagen er omme skal jeg lage en deilig middag til min skjønne familie, hente barna på skole og barnehage og ikke minst fortelle min mann hvor fantastisk heldig jeg er som får lov til å leve livet akkurat slik jeg ønsker det, der fokuset ligger på likeverd og respekt. Utpå kvelden skal vi sammen se på Harald Eias program og le hånlig over hans tåpelige påstander om at biologi skulle ha noen innflytelse på hvorfor vi er som vi er! ( les: ironi!! Lenge leve Harald Eia)

Gratulerer med dagen til alle flotte kvinner i dette langstrakte landet – karrierekvinner så vel som husmødre ;-)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

av Foldvikkona | 1. mars, 2010  

Jippi, Dina vant!

Så artig! Lille skjønne Dina vant fotokonkurransen! Er helt enig med Abyssa at det er sendt inn så utrolig mange søte bilder av kjæledyrene deres, så Dina og jeg er helt enige om at i denne konkurransen er alle vinnere :-) Ha en flott kveld alle sammen så blogges vi etterhvert!

Er ikke jeg søt eller!

Er ikke jeg søt eller!

Vil du ikke leke mere?!?

Vil du ikke leke mere?!?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

av Foldvikkona | 25. februar, 2010  

Geitekillingen Dina er med i konkurranse!!

Må selvfølgelig være med på bildekonkurransen til Abyssa! Har kun en liten utfordring i hvilket av våre skjønne dyr som skal få æren av å representere oss i konkurransen. Valget står mellom fem nydelige katter, en haug av skjønne kaniner og marsvin, 20 stk. fargesprakende fugler, noen litt mer kjedelige høner (mener ikke å diskriminere altså), noen fantastiske påfugler eller en av de mange spenstige geitene våre. Hjertet mitt denne gangen sier meg at det er lille skjønne Dina som skal få det ærefulle oppdraget! Hun fikk en tøff start på livet, men etter at hun ble adoptert inn i selveste bondehuset fikk hun det så mye bedre. Når hun så etterhvert fikk muligheten til å få en geitefostermor og geitefostersøster måtte menneskefamilien trist si ha det og kun nøye oss med å besøke henne i drivhuset der hun nå har et flott geiterom. Dinagullet er fortsatt veldig knyttet til oss og breker og logrer med halen hver gang vi stikker innom. Som en liten baby ligger hun i armene våre og snuser inn i halsgropa – bare så skjønn. Og her er bilde av søtnosen:

 

Er ikke jeg søt eller!

Er ikke jeg søt eller!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

av Foldvikkona | 14. februar, 2010  

Våre søte katter :-)

Tenke jeg skulle være med på konkurransen til Abyssa og her er våre katter gjennom årene. :-) Til vanlig har vi fem hukatter, men når våren kommer har vi rundt 20 små søte kattunger i tillegg. Våre katter føder som regel inne i huset og liker at vi sitter ved dem når de føder. I fjor hadde vi kattunger på badet, under skrivebordet, inni et skap på gjesterommet, i skapet på soverommet vårt og på kjøkkenet :-D Etter 8 uker flytter kattefamiliene ut i Fødestua, egentlig et gammelt hønehus. Der bor kattene hele sommeren og glade gjester i parken storkoser seg med nærkontakten de får med kattungene. Kattene hos oss er litt små, som regel langhåra og ekstremt kosete. Vi har derfor ventelister på folk som ønsker seg kattunger fra oss. Det er jo et luksusprblem, men det er nå litt trist også når vi må gi bort disse skjønne skapningene som vi har blitt så glad i. Her kommer noen bilder av kattene :-)  

 

Mirabel som sover søtt

Mirabel som sover søtt

 

Søskenkjærlighet

Søskenkjærlighet

 

Den som sover synder ikke!

Den som sover synder ikke!

Her var det fint!

Her var det fint!

 

Deilig i sola

Deilig i sola

Tiga som liten

Tiga som liten

 

Tiga som stor

Tiga som stor

Pesco, sjefen over alle, 15 år gammel!

Pesco, sjefen over alle, 15 år gammel!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

av Foldvikkona | 13. februar, 2010  

Dina har fått ny fostermor

Så var tiden som geitemamma over, eller iallefall på heltid! Dina har fått nytt hjem i drivhuset sammen med en ordentlig geitemamma og hennes killing. Det ble litt tristere enn jeg hadd trodd. Var blitt ganske lei tissing i sofaen og den konstante masingen om kos, men nå som hun ikke er her inne lenger så er det jo litt tomt. Dina på sin side har det fint med sin nye familie, og leker og spretter rundt med sin fostersøster. :-) Når vi kommer blir hun imidlertid helt vill og hopper og breker som aldri før. Jeg og lillegutt var inne i innhegningen kjempe lenge og både hun og vi storkoste oss :-D Dina blir nok en geit med større tilknytning til oss enn vanlig og det er godt å tenke på. Håper alle har hatt en fin lørdag så langt og så får dere ha en fin helg videre. ;-)  Merker jeg kommer til å bruke litt tid på OL, men skal prøve å være innom så ofte jeg får til. En ekstra klem til monstermor i dag. Har tenkt masse på deg i det siste.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

av Foldvikkona | 11. februar, 2010  

Takk for award!

Tusen takk “husmorhjørnet” for awarden. Siden jeg er så ny her hadde jeg ikke trodd jeg skulle få den så det var ekstra hyggelig! 

Kreativaward

Med denne Award’en følger det også en utfordring:

  1. Kopier Award’en på bloggen din (kopier den ved å klikke på bildet og lagre den).
  2. Link til personen som ga deg Award’en.
  3. Fortell 7 interessante fakta om deg selv.
  4. Velg 7 andre bloggere som du sender Award’en videre til.
  5. Link til deres blogger.
  6. Legg igjen en kommentar i bloggen deres, så de får vite om Award’en

Så syv interessante fakta om meg selv:

1. Da jeg var 12 år bodde en eddekopp på badet hos meg. Den het svarten og ble løftet ut av dusjen for at den ikke skulle drukne stakkar. Når våren kom slapp jeg den ut i hagen :-)

2. Jeg har stiftet en organisasjon for frivillig arbeid i Ecuador som lever i beste velgående den dag i dag og jobbet i humanitære organisasjoner frem til jeg ble bondekone!

3. Jeg har sett innsiden av et Ecuadoriansk kvinnefengsel (i forbindelse med jobben jeg nevnte over), og synes vanvittig synd på uskyldige Ecuadorianske kvinner og barn som har havnet der etter å ha blitt utnyttet av narkobaroner. 

4. Har vært så utrolig priviligert at jeg har fått donert benmarg til en mann med akutt leukemi. Ett år etter var han frisk som en fisk, hvordan han har det i dag vet jeg ikke. 

5. Den lykkeligste dagen i mitt liv var da jeg møtte den fantastiske mannen min :-)

6. Jeg er litt lei meg for at jeg ikke tar meg tid til å lese flere bøker.

7. Jeg har selvfølgelig verdens skjønneste barn ;-) og er et familiemennesket til tusen. 

Jeg “kjenner” jo ikke så mange her inne enda, men i dag har jeg lest interessante / morsomme blogger fra disse syv, så da får de awarden:

http://29288.vgb.no (Cezanne -2)

http://tale.vgb.no/

http://nettlitt.vgb.no

http://bobla.vgb.no

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

av Foldvikkona | 9. februar, 2010  

En geitemammas refleksjoner

Nå er det virkelig full rulle i stua:-) Lille skjønne Dina er bare så nyskjerrig og hopper nye høyder hver eneste dag! Akkurat nå står hun på to ben på sofaryggen og spiser på en lampaskjerm;-) Godt vi ikke er så nøye på det, for her tror jeg fortvekk både planter, stoler og lekene til ungene kan få killingbitemerker! Foten min har fått rolle som stange buffer. Utrolig søt når hun gjør seg skikkelig skummel, tar sats og stanger inn i foten. Er litt usikker på min rolle i det her som geitemamma, skal jeg “stange” tilbake eller bare la henne holde på? Vanligvis pleier mammageitene å bare stå stille eller puffer dem bort, mens killingsøsken jo stanger seg i mellom. Jaja, hun kommer jo uansett ikke til å bli en vanlig geit når hun blir stor så da spiller det vel ingen rolle. Jeg prøver nå å lære henne “legg deg”, med mindre hell så langt – men det går jo an å håpe. Hadde vært utrolig morsomt hvis vi klarer å dressere henne noe, så kunne hun gå løs rundt sammen med oss i parken til sommeren. Det kan jeg tenke meg hadde blitt populært blant barna. Dina har også fått sitt første “offisielle” oppdrag. Om noen uker skal hun på besøk i barnehagen til lillegutt. De har som tema hele denne mnd. – eventyret om geitekilingen som kunne telle til 10 – så da må vi jo bare ta med Dina en tur! 

Ellers har lillegutt ikke putta flere ting i nesa så det virker som besøket hos legevakten var avskrekkende nok! 

Er det noen som kan forklare meg hvordan jeg får smilefjes osv. Pleier jo normalt å automatisk gjøre seg om til disse gule ansiktene, men det skjer tydeligvis ikke her! 

Ha en fin dag alle sammen!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Eldre innlegg »

Kategorier

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00